Jeg har i dag valgt å søke tilflukt på Taket ungdomskafè for å framstille dagen min i dag så billedlig jeg kan prestere. Denne dagen vil jeg si har vært litt til ettertanke på sett og vis. Vel, det var ikke på noe slags vis en reflektert og dyp måte jeg våknet opp på i dag. Som resultat av å passe tantes leilighet i to uker var det overhodet ikke en schocker at jeg forsov meg. Dette var egentlig en planlagt forsovelse siden at det føltes for drøyt å dra mitt bleike legeme ut av sengen klokken alt-for-tidlig over du-burde-sove-mer. Etter litt om og men med meg selv var det en selvfølge at engelsken i første time fikk gå sin gang uten mitt praktfulle nærvær.
Likevel skulle det ikke bli noen fred å få. Snaue minuttene senere ringt ”My Love”, eller Simen om du vil og lurte på hva jeg gjorde. Det må selvsagt nevnes at kontaknavnet han lagret seg selv under, var uten tvil et resultat av hans hensynsløse selvtillit som aldri kan slå feil før du har klart å motbevise ham nord og ned. Uansett er saken slik at vil Simen finne på noe, vil Simen finne på noe.
Som en last resort valgte jeg å svare at ”uhm, sorry. Du kan’ke komme. Skal på skola nå.” men dette hadde han ingen problem med å se tvers gjennom så det varte ikke lenge før tre nette dunk på vinduet, en elegant slide gjennom soveromsdøra og et vræl av HEIA HEGE Hadde vekt meg uten noen sjanse for mer søvn denne dagen. Som et triks i baklomma bruker jeg slettetang for å glatte ut mine berømte Bæ-krøller som de har blitt døpt. Jeg finner meg heller ikke særlig striglet uten sminke. Det er snodig det der hvordan Simen klarer å fange meg i mine mest glamorøse øyeblikk. – som et lørv i senga med tskjorte og hipster. Her var det ingen tid å miste. –på med morgenkåpe, briller og den unge herremannens caps for å skjule det som skjules kunne for så å starte dagen.
Som en last resort valgte jeg å svare at ”uhm, sorry. Du kan’ke komme. Skal på skola nå.” men dette hadde han ingen problem med å se tvers gjennom så det varte ikke lenge før tre nette dunk på vinduet, en elegant slide gjennom soveromsdøra og et vræl av HEIA HEGE Hadde vekt meg uten noen sjanse for mer søvn denne dagen. Som et triks i baklomma bruker jeg slettetang for å glatte ut mine berømte Bæ-krøller som de har blitt døpt. Jeg finner meg heller ikke særlig striglet uten sminke. Det er snodig det der hvordan Simen klarer å fange meg i mine mest glamorøse øyeblikk. – som et lørv i senga med tskjorte og hipster. Her var det ingen tid å miste. –på med morgenkåpe, briller og den unge herremannens caps for å skjule det som skjules kunne for så å starte dagen.
Selvsagt hadde Simen invitert en kompis. Kompisen var ikke et problem, but my looks for this morning, totally was. Vi dro ned til byen der vi nøt en frokost ala Big Bite, kjøpte mine killer shoes før vi splittet lag og dro hver til vår skole. HerreGUD som jeg digger de skoene! De skal helt klart være på føttene mine på jobb i morgen!
Som all flaks tilsier, hadde vi såklart fått fri for dagen samme sekund som jeg ydmykt hadde beklaget min forsenkommelse til læreren vår. fan. Derimot, som man kanskje skulle trodd, ble ikke skolen forlatt med en gang. Jeg dro ned i kantina med Osman, Magnus og Sindre der praten inneholdt om fast og løst. Jeg vil for så vidt gratulere Osman med vel gjort arbeid i ungdomsrådet, som dere kan se i AN nær! Men for dere som tror at Osman er en pliktoppfyllende og lydig liten luring, ta dere i akt. AN kan nemlig avsløre at denne lille Zilquarnain fikk et gult kort under gårdagens kamp. You think you know them and then this happens… Min lille Zilky.
Som jeg skulle ønsket, var ikke denne dagen helt bekymringsløs. Jeg har tenkt mye vil jeg tørre å innrømme. Det er dette med jentereglene. Alle gjenger har dem, -alle. Men hva om disse brytes? –innad i gjengen? Telles det som ”regler” om det ikke er blitt skrevet ned og undertegnet? Da blir jo dette normer. Man får liksom ikke bot for å pille seg i nesen, men alle vet at det ikke er en kickass ting å gjøre, og derfor er det en norm at å pille nese er ut. Saken er den at i mitt syn er number 1 chickrule blitt brutt for litt siden, men når det har seg slik at jeg har vært på sightseeing på begge sider av ”landet” har jeg vanskelig for å se på dette svart-hvitt. Den ene parten svever på rosa skyer, men skjønner det er noe feil når den andre ligger i grusen, knust. Men hva kan man gjøre? De som kjenner denne saken, kjenner denne saken. Dere andre? Dere forstår hva som er poenget. Og som jeg sa i går: det er bedre å tenke på det som var, enn det som kunne vært. Og det er dette saken handler om. Men enn om man er en del av det som var, og vil så gjerne ha det tilbake? Jeg er sikker på at man kan gå ring rundt dette til man biter seg selv i halen, og det ikke lenger er noe å gjøre. Men hvem er jeg til å snakke om dette? Hva ville jeg gjort. Jeg er den rette til å nevne dette, og jeg vet hva jeg gjorde. Hva jeg gjorde? Jeg lot det stå til. Jeg tømte det jeg hadde av ord og følelser i et velt av følelser og tårer. Hva skjedde? Vi fikset det. Jeg tilga henne og sakte men sikkert ble ting bedre. Hun og jeg er så nærme som aldri før. Tid leger alle sår, men du vill alltids ha ett arr igjen etter skaden. Slik er det med alle harde knall og fall.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar