Paisley og kveldstur

ja, som dere ser på klokka er jeg ulovlig sent oppe med tanke på at jeg skal på jobb i morgen! men jeg tjiller biffen, dette skal gå så bra så! jeg trenger forresten medisiner. har vært ute å gått i to og en halv time og samtidig prestert å konsumere en tyver med sigaretter sammen med min kjære bestfriend Simen :D jeg skulle egentlig bare på besøk, men vi endte med å traske. traske langt. ikke sånn langt som i : "åhh, jeg gidder ikke gå de der 200 meterne!" nååneidu! jeg mener langt som i "JaHegeNåGårViPåDenYttersteØyaUtenforBrattenJAA!" ... nei, simen.. -,- turen var faktisk meget forfriskene der samtalaemnet dreide seg om kjærlighet, drinmiksere og hva vi skulle gjøre om vi fant et lik i en plastsekk på bratten.

helt ytterst på den den lille holmen Simen hadde lura meg ut på, var det glatt, bratt, skummelt og SELVMORD stod stempla over hele skjæret. men hopptjolahey, ytterst skulle vi! og det var når jeg ble litt ymse på de spisse klippene, glatte overflatene og bølgene som voldtok berfknausene at jeg gned huden godt mot berget og etter lot undevendig mye spytt på filteret. bare for å være sikker på at sporhundene ville finne lukten min når min mystiske forsvinnelse halv to på natta skulle oppklares :)

men det var nok ikke i kveld jeg skulle dø! jeg har mye å leve for. foreksempel fikk jeg tilbudet om å ta et skift hos nabobuttiken ved der jeg jobber. jeg ble strålende fornøyd og takket ja på stående fot uten problemer! jeg gleder meg faktisk veldig! men jeg tror jeg må gjøre noen omrokeringer på min klesstil. det har seg slik at den butikken det er snakk om er en passe .. classy butikk som selger dresser, lacoste og "snær". det er en plass der uttrykket Paysley er like normalt som å ordet "jeg" i mitt daglige bruk :) og for dem som er som meg :

Paisley or Paisley pattern is a droplet-shaped vegetable motif of Persian and Indian origin, similar to half of the Yin yang symbol. The pattern is sometimes called "Persian pickles" by American traditionalists, especially quiltmakers,[1] or "Welsh pears" in Welsh textiles as far back as 1888.[2]

uhm ja, anywaays... så derfor skjønte jeg at LRG, neff, wesc, DC, Volcom var fremmedord på denne avdelingen, og noe måtte gjøres! jeg græbba med meg noen hvite tights fra jobb kombinert med en singlet med blonder på og et skjerf med blå detaljer på. jeg har ikke prøvd dette enda men vi får sjå etter jeg har skrevet dette. får bare håpe det blit godkjent av Paisleyklanen over skilleveggen. bare for å konstatere min uvitenhet om dette, kan jeg vise til at jeg skrev Paisley feil på første forsøk.. markerte det i lilla for dere :)

og forresten må nordsia ha skjønt at jeg begynner å bli rutinert på det her med alkohol og skvættrakætt'n min. scooteren altså. jeg har vært en liten luring når det kommer til drink n' drive, men har klart meg så langt :)

er du politi som leser dette, vær så snill å knip igjen øynene og nynn shake yo pompoms med missy elliot og glem dette :) takk !

-UANSETT! : derfor har barna i gata til Simen skjønt at Hege trenger clues til å finne sin egen scooter når hun skal kjøre hjem fra nordsia siden det slettes ikke alltid er slik at jeg husker hvor dassracern er plassert. de hadde laget små H'er inni ringer som peket direkte mot scooteren min. jeg ble rørt til tårer. endelig kan jeg fyllekjøre uten å være redd for å ikke finne scooteren min først , takket være fireåringer med krittmania i joveien

jeg hadde helt klart tenkt å legge ut bildene jeg tok, men jeg finner ikke ut hvordan jeg skal slå på bluetooth'en på pappas pc :( and that sucks ; ( kanskje jeg husker det en annen gang! fred ut, ship o' hoy!! )

jeg har vært nær ved å omkomme for tiden. ingen internett, ikke noe blogging, tv har jeg heller ikke hatt. ja for ikke å nevne min guddommelige face-plant på bøljan blå i Misvær takket være et kneeboard. jeg må få meg ett sånt! :D

det er så utrolig mye som har skjedd i den siste måneden, og jeg vil bare beklage med en gang og falle på mine knær for å innrømme at jeg gremmes, og må ærlig tilstå at jeg har savnet bloggingen! som den velrutinerte bloggeren jeg er, har jeg tatt mange bilder for hver gang jeg har tenkt at dette må jo bare blogges om! bare synd at jeg for tiden bruker pappa sin pc og en svett form for Plugg-in internett. jeg liker det ikke. men poenget med det der med bildene var at jeg vil ikke laste mine mobilbilder over på min fars pc. det han ikke vet har han ikke vondt av. slik som om at han sitter en meter unna meg, gnasker fornøyd på vannmelon trygt uvitende om at han blir bakskrevet på internett.. fred ut!

jeg har forresten lagt merke til at Volleyball har blitt en sinnsyk trend i gjengen min! så klart digger jeg det, men ikke til en hver pris! jaja, dere tenker vel gjerne nå at det koster svette og tårer, men det var annerledes for min del:) det kosta mer ... sånn ca. 399,- og så var Hege fri for den ene av de 3 sorte buksene i garderoben. eneste jeg tjente på dette var kramper i kinnene av lattern som påfulgte. men det var så absolutt verdt det! ballen kom som en komet glidende over nettet, rett mot meg! det skrek til og med navnet mitt når den kom susende. det var ikke annet å gjøre enn å spre beina for å gi plass til armene for å nose til for fullt for virkelig å imponere kjekkisene som hadde kommet helt tilfeldig, faktisk, og hevet seg med. alt fra beltestroppene til midt på låret var fritt vilt for hvem som helst på denne banen som like godt kan gå under tittelen "verdens største katteboks". jeg hater det. jeg hater at buksa sprakk også. MEN vår kjære svarte Kristine Didriksen var snart framme med en hette genser og som jeg kunne knyte rundt hofta så da var det back in the game again. jeg smasha som fahn! (H)

jeg eier faktisk ikke interesse av å skrive alt som har skjedd i det siste:( sårri, men c'mån, jeg tar med det viktigste! derfor starter jeg bare med hva som har skjedd i dag, så leker vi at jeg aldri har vært uten nett, så begynner vi her, så fyller jeg heller bare på hvis det er noe vesentlig fra fortiden som må være med!

- på jobb idag fikk jeg forresten gleden av å ringe nps! håhå. jeg kom opp fra kjelleren, fornøyd som få, jeg skulle snart dra hjem og hadde fyllt flaska mi med iskaldt vann. livet var herlig, men hva ser jeg? her var et kvinnfolk, uflidd som få kommet labbende inn på butikken, uten sko, med en sigarett i hånda og et armbånd der det stod navn og adressa til Nordlands Psykiatriske Sykehus, og jeg tenkte:

Jahah? -,^

hun skulle legge av ei bukse, en riktig fin modell om jeg må si det selv. selv hun er ... utenom det vanlige, trenger ikke stilen hennes være det? men uansett, det var slik vi skaffet navnet hennes, slik at vi kunne meddele til NPS at det var en luring som hadde hatt flaks denne dagen. de takket for tipset, så tør jeg vedde på at en heidundranes nps-jakt starta i bodø city pga denne barføtte shopaholic'en .

og endellig skulle det bli min tur å fortelle at det er èn der ute som får meg til å smile for tiden.

han der som du tenker på de fem sekundene før du sovner, og han som du lurer på hva gjør mens du pusser tennene om morgenen. han får ikke noe kalle navn som dem andre, ikke enda. de andre er skrevet om for å lage show. han her er ikke show, han er noe jeg faktisk vil prøve. - og om han leser dette, vet han hvem han er.

cornflakes og 40 km/t i toppfart

Jeg kunne ikke bedt om en bedre dag i dag! Telefonen min ringte halv elleve, det var Kristine! Etter klar instruks fra gårdagen vrælte hun og diverse bannskap fulgte også med, akkurat som jeg hadde bestilt! Du skjønner å få meg ut av senga er ikke det letteste å gjennomføre her i verden. Etter en forfriskende dusj dro jeg til Kristine der Hanne allerede var. Så dro vi alle av gårde med nybarberte legger til Geitvågen på rompereserne våre. Okei, det var vel kun jeg som hadde rompereser for min scooter kjører bokstavelig talt som ei rompe.

Været var fantastisk når vi omsider kom fram! Solen skinte slik at man kunne kjenne den svi mot kroppen. Vinden var stille men nå og da kom det en stille og sval bris som kjølte ned huden. Jeg hadde kjøpt meg en ¼ vannmelon som jeg gravde trynet mitt nedi. Jeg fikk ikke spist hele siden jeg følte meg nok så uapetittelig der jeg satt og gravde meg ned i melonen. Herlighet, det var jo folk der, pluss at det dryppa en masse. Men hadde jeg vært for meg selv, på et isolat for eksempel, hadde jeg glatt digga innpå hele greia. Nam.

Det var forresten en gjeng med jenter fra årgangen under oss som hadde lagt seg pent og pyntelig noen fattige meter bortenfor oss. og det var her diskusjonen om cornflakes med eller uten syltetøy kom inn i bildet.

Det hadde seg slik at en av jentene som satt i denne gjengen hadde løyet på seg å ha hatt samleie for hun ikke lenger ville være en uskyldig ungpike. Gjennomtenkt nok hadde hun sagt at samleiet var gjennomført med partneren til en av sine nærmeste venninner. Sjakktrekk uten sidestykke. HVORFOR skryte på seg noe slikt? HVORFOR? Jo nettopp, hun har jo aldri gjort det:)

Tilbake til cornflaksen. For oss som har gjennomført denne seksuelle akten ble enige om at det er som at tiden før denne ”happeningen” er som å spise vanlig cornflakes hele livet, men så plutselig etter endt ”happening” er det som om du får den luksusen av å ha jordbær i cornflaksen. Det er jo bare helt knall til å starte med! Men hvis du spiser cornflakes med jordbær i ett kvarter kanskje to ganger daglig, er det ikke så WIO med syltetøy lenger. Dette er jo selvsagt opp til hver enkelt etter hvor.. glad dem er i syltetøy kan man si. Men å lyge på seg at man har spist cornflakes med jordbær er jo bare tull. Førstemann til skåla de kommer til å smake det uansett!

WOPS:

TIL ALE RETARRDER DR UTTE! – KÅRNFLEIKS ÅG SYLLTETØI ER EN METAFOR!

Idas Dag I Bilder

Tapt, glemt og funnet

naturmensch og volleyball

Nå setter jeg meg lydig ned for å skrive om dagen min. jeg har hatt en, hva kan man kalle det? – en kunstnerisk pause. Alt i alt syns jeg at jeg ha fått merkverdig mye pryl for å holde skriftlig kjeft. That’s definetly a first! Men jeg kan ærlig tilstå at jeg har savnet det litt. Allerede. Så da må jeg jo bare begynne å fortelle om telturen for litt siden! Det er jo noe jeg helt klart BURDE ha blogget om uten noen unnskyldninger what so ever.

Det er merkverdig det der hvordan du har det på ditt beste når du er langt vekk fra det du trodde skulle oppfylle alle krav for lykkerus. Jentene og jeg dro på telttur i maskinisten, og når vi går inn for noe er det aldri halvveis! Vi hadde fiksa oss lavvo og bålplass og vi skulle uten tvil sove i villmarken uten noen sjanse for kapitulering! Da jeg trøtt og sliten lå for i verdens svetteste sovepose og hørte på pratingen til jentene rundt meg koste jeg meg fullt ut. Jeg tenkte på at slik ting er nå, har jeg det helt utmerket vidunderlig, og det er kun til takke for vennene mine! Jeg ble forresten fort bålhøvdingen med volleyball men den virkelige championen var helt klart Nathalie! Tross sin store frykt for maur kjempet hun tappert mot dem med plastkopper, pinner, sjokolade, cola og mye mer. Det var også en episode der disse stakkars krypene skulle bli brent, men Kristines samvittighet ville ikke tillate dette. Lucky ants.

Som sagt hadde jeg jo volleyball med til alles store glede. Vi hadde en turnering i sandtaket uten like der livet virkelig stod på spill. Ja, helt serisøt. Livet stod på spill. Her hadde det seg slik at taperlaget fikk ikke luksusen av a benytte seg av det medbrakte dopapiret. Bare synd at det der veddemålet aldri ble tatt seriøst. Noe annet som heller ikke ble tatt seriøst var ballspillet til meg og MariaL men hadde det ikke vært for oss hadde sikkert ikke hadde stemningen vært den samme for vi var vel bakgrunnen for en del kommentarer og vitser som fløy alle veier på den bana. Med hvert kom Mari’s innvan… kjæreste. Han heter Znar. Han var bare en Znartur. Hø-hø. Og jaggu når vi snakker om svart… - jeg hører rykter om at verdens hvite nigger er dau? Michael Jackson? Da kan vi alle prise oss lykkelige om at det er en mindre barnemisbruker/dyremishandler/pedofil/maniac/plastiskoperasjons-offer/ødealgt barnestjerne and so on. bare synd det der med at han var så søt når han var liten. Jeg digger virkelig den derre ABC-sangen jackson 5 hadde. Dette er vel bare det levende bevis på at plastikk ikke holder seg for alltid...

Den flotte dagen i dag har jeg brukt til absolutt ingenting. Eller jo, volleyball etter jobb! Det var meg Kristine, Vibeke og solstrålen Nicco med Ruben og en Jørgen. Her spilte vi jenter mot gutter. Herlighet som jeg kosa meg! Så klart vant vi. –ikke. Det endte om at vi måtte i det minste på 3 sammenhengende poeng før vi fikk dra derfra, og det var lettere sagt enn gjort! På volleyballbana fikk vi også planlagt at i morgen klokken 12:00 sharp skal vi stille opp med fette glis og smude kropper i geitvågen for å nyte sola mens vi har den! Are u guys in?

Jeg har vært sen med å legge ut noe, det vet jeg. Men har hatt så mye på hjernen. Jeg kan jo med en gang begynne med å fortelle at lørdagen var forrykende! Tenk, det skulle ta sytten år før vi skulle få se vår elskede Simen gå på snørra grunnet alkohol. –herregud så deilig! Kvelden gled videre med nydelig vær, dansing og god prat. Det var deilig å tenke på at vennegjengen jeg satt med nå, vil ha sitt 5 års jubileum til neste år. Jeg syns det er så koselig at trass alt som har skjedd innad med oss menneskene som satt rundt bordet og nøt livet til det fulle i går kveld, fremdeles holder sammen og fremdels har det godt sammen. Lys og Varme ble syngt av allmuen idet sola begynte å forsvinne og alt var helt nydelig!

Men likevel skulle ikke denne kvelden gå lydfritt forbi. Fortiden ble innhentet og siden utdypet. Det kom tårer og latter som et resultat av ting som har skjedd, og ikke lenger kan vendes tilbake til å bli et ugjort og glemt minne. Dette var både godt og vondt samtidig, men den kvelden var med på å gjøre båndet mellom oss i gjengen enda sterkere. Kanskje det er på grunn av disse pratene at vi er så heldige å ha jubileum neste år? Så klart ble dette en liiiten demper på selve festen, så vi brøyt fort opp. Jeg var kommet godt i gaisen og Hedgiegirl var ikke på langt nær ferdig med å feste!

Jeg prøvde å kontakte det som kontaktes kunne og det endte med telefonsamtaler til Irene og Den Unge Herremann. Likevel gikk det ikke videre fra her. Vi ble hentet av min HovedPilot, Vegard. Jeg hadde faktisk plukka blomster til han som han skulle få for kjøringa. Dessverre måtte jeg bli enige at de blomstene fikk være for kosen sin del for her var det helt klart cash som gjaldt! Når jeg hadde kommet hjem møtte jeg min bror i døra og skjønte at her måtte det skjerpes inn i alle kanter. Vel, jeg tenkte over alle gangene jeg hadde møtt han dritings i døra så da dreit jeg i å holde maska. Dritheten fikk gå som det ville og jeg rakte ut hånda og sa: kan e få en sigg te de? I ekte Rognan sjarm. Og det fikk jeg. Jeg våknet klokken ni i morres like drita, for så å sove videre etter to glass melk og ei tilitersbøtte saft.

Dagen i dag innebar fint lite. *Men moloturen med Simen i skivika kunne ikke erstattes for et liv i himmelen*.

Her er forresten sangen det gikk i i går kveld!
så nå går jeg ut fra at vi er godt forberedt til neste runde med allsang!!

Lys og Varme
Når mørke no har sænka sæ,
går æ stillt igjennom rommet.
Å følelsan dæm slit i mæ,
ka vil fremtida gi?

Å den arven vi har gitt dæ,
kainn vær tung å ta me sæ.
Vil du spørr oss, vil du last oss?
Vil du kaill det førr et svik?

Sola som gikk ned i kveld,
ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

Når sola jage natta bort,
så kryp du godt innte mæ.
Å gjømte de tunge tankan,
dæm æ hadd i går.
I liv og latter spør du mæ,
om rægne og om sola.
Å svaran som æ gir dæ e it jdæm æ hadd i går.

Å sola som gikk ned i kveld,
ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

Å sola som gikk ned i kveld,
ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

Sola som gikk ned i kveld,
ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli

SIMEN SLETTEN 17 ÅR!!!!

ONE OF THE BEST'S!

Gratulerer med 17 års dagen

- mordi er stolt av deg, og mener hvert ord... ; >>>>>>>>>>>>