Nå setter jeg meg lydig ned for å skrive om dagen min. jeg har hatt en, hva kan man kalle det? – en kunstnerisk pause. Alt i alt syns jeg at jeg ha fått merkverdig mye pryl for å holde skriftlig kjeft. That’s definetly a first! Men jeg kan ærlig tilstå at jeg har savnet det litt. Allerede. Så da må jeg jo bare begynne å fortelle om telturen for litt siden! Det er jo noe jeg helt klart BURDE ha blogget om uten noen unnskyldninger what so ever.
Den flotte dagen i dag har jeg brukt til absolutt ingenting. Eller jo, volleyball etter jobb! Det var meg Kristine, Vibeke og solstrålen Nicco med Ruben og en Jørgen. Her spilte vi jenter mot gutter. Herlighet som jeg kosa meg! Så klart vant vi. –ikke. Det endte om at vi måtte i det minste på 3 sammenhengende poeng før vi fikk dra derfra, og det var lettere sagt enn gjort! På volleyballbana fikk vi også planlagt at i morgen klokken 12:00 sharp skal vi stille opp med fette glis og smude kropper i geitvågen for å nyte sola mens vi har den! Are u guys in?
Det er merkverdig det der hvordan du har det på ditt beste når du er langt vekk fra det du trodde skulle oppfylle alle krav for lykkerus. Jentene og jeg dro på telttur i maskinisten, og når vi går inn for noe er det aldri halvveis! Vi hadde fiksa oss lavvo og bålplass og vi skulle uten tvil sove i villmarken uten noen sjanse for kapitulering! Da jeg trøtt og sliten lå for i verdens svetteste sovepose og hørte på pratingen til jentene rundt meg koste jeg meg fullt ut. Jeg tenkte på at slik ting er nå, har jeg det helt utmerket vidunderlig, og det er kun til takke for vennene mine! Jeg ble forresten fort bålhøvdingen med volleyball men den virkelige championen var helt klart Nathalie! Tross sin store frykt for maur kjempet hun tappert mot dem med plastkopper, pinner, sjokolade, cola og mye mer. Det var også en episode der disse stakkars krypene skulle bli brent, men Kristines samvittighet ville ikke tillate dette. Lucky ants.
Som sagt hadde jeg jo volleyball med til alles store glede. Vi hadde en turnering i sandtaket uten like der livet virkelig stod på spill. Ja, helt serisøt. Livet stod på spill. Her hadde det seg slik at taperlaget fikk ikke luksusen av a benytte seg av det medbrakte dopapiret. Bare synd at det der veddemålet aldri ble tatt seriøst. Noe annet som heller ikke ble tatt seriøst var ballspillet til meg og MariaL men hadde det ikke vært for oss hadde sikkert ikke hadde stemningen vært den samme for vi var vel bakgrunnen for en del kommentarer og vitser som fløy alle veier på den bana. Med hvert kom Mari’s innvan… kjæreste. Han heter Znar. Han var bare en Znartur. Hø-hø. Og jaggu når vi snakker om svart… - jeg hører rykter om at verdens hvite nigger er dau? Michael Jackson? Da kan vi alle prise oss lykkelige om at det er en mindre barnemisbruker/dyremishandler/pedofil/maniac/plastiskoperasjons-offer/ødealgt barnestjerne and so on. bare synd det der med at han var så søt når han var liten. Jeg digger virkelig den derre ABC-sangen jackson 5 hadde. Dette er vel bare det levende bevis på at plastikk ikke holder seg for alltid...
Den flotte dagen i dag har jeg brukt til absolutt ingenting. Eller jo, volleyball etter jobb! Det var meg Kristine, Vibeke og solstrålen Nicco med Ruben og en Jørgen. Her spilte vi jenter mot gutter. Herlighet som jeg kosa meg! Så klart vant vi. –ikke. Det endte om at vi måtte i det minste på 3 sammenhengende poeng før vi fikk dra derfra, og det var lettere sagt enn gjort! På volleyballbana fikk vi også planlagt at i morgen klokken 12:00 sharp skal vi stille opp med fette glis og smude kropper i geitvågen for å nyte sola mens vi har den! Are u guys in?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar