Hedge on the edge

Jeg har vært sen med å legge ut noe, det vet jeg. Men har hatt så mye på hjernen. Jeg kan jo med en gang begynne med å fortelle at lørdagen var forrykende! Tenk, det skulle ta sytten år før vi skulle få se vår elskede Simen gå på snørra grunnet alkohol. –herregud så deilig! Kvelden gled videre med nydelig vær, dansing og god prat. Det var deilig å tenke på at vennegjengen jeg satt med nå, vil ha sitt 5 års jubileum til neste år. Jeg syns det er så koselig at trass alt som har skjedd innad med oss menneskene som satt rundt bordet og nøt livet til det fulle i går kveld, fremdeles holder sammen og fremdels har det godt sammen. Lys og Varme ble syngt av allmuen idet sola begynte å forsvinne og alt var helt nydelig!

Men likevel skulle ikke denne kvelden gå lydfritt forbi. Fortiden ble innhentet og siden utdypet. Det kom tårer og latter som et resultat av ting som har skjedd, og ikke lenger kan vendes tilbake til å bli et ugjort og glemt minne. Dette var både godt og vondt samtidig, men den kvelden var med på å gjøre båndet mellom oss i gjengen enda sterkere. Kanskje det er på grunn av disse pratene at vi er så heldige å ha jubileum neste år? Så klart ble dette en liiiten demper på selve festen, så vi brøyt fort opp. Jeg var kommet godt i gaisen og Hedgiegirl var ikke på langt nær ferdig med å feste!

Jeg prøvde å kontakte det som kontaktes kunne og det endte med telefonsamtaler til Irene og Den Unge Herremann. Likevel gikk det ikke videre fra her. Vi ble hentet av min HovedPilot, Vegard. Jeg hadde faktisk plukka blomster til han som han skulle få for kjøringa. Dessverre måtte jeg bli enige at de blomstene fikk være for kosen sin del for her var det helt klart cash som gjaldt! Når jeg hadde kommet hjem møtte jeg min bror i døra og skjønte at her måtte det skjerpes inn i alle kanter. Vel, jeg tenkte over alle gangene jeg hadde møtt han dritings i døra så da dreit jeg i å holde maska. Dritheten fikk gå som det ville og jeg rakte ut hånda og sa: kan e få en sigg te de? I ekte Rognan sjarm. Og det fikk jeg. Jeg våknet klokken ni i morres like drita, for så å sove videre etter to glass melk og ei tilitersbøtte saft.

Dagen i dag innebar fint lite. *Men moloturen med Simen i skivika kunne ikke erstattes for et liv i himmelen*.

Her er forresten sangen det gikk i i går kveld!
så nå går jeg ut fra at vi er godt forberedt til neste runde med allsang!!

Lys og Varme
Når mørke no har sænka sæ,
går æ stillt igjennom rommet.
Å følelsan dæm slit i mæ,
ka vil fremtida gi?

Å den arven vi har gitt dæ,
kainn vær tung å ta me sæ.
Vil du spørr oss, vil du last oss?
Vil du kaill det førr et svik?

Sola som gikk ned i kveld,
ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

Når sola jage natta bort,
så kryp du godt innte mæ.
Å gjømte de tunge tankan,
dæm æ hadd i går.
I liv og latter spør du mæ,
om rægne og om sola.
Å svaran som æ gir dæ e it jdæm æ hadd i går.

Å sola som gikk ned i kveld,
ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

Å sola som gikk ned i kveld,
ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

Sola som gikk ned i kveld,
ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli