The green-machine

Jeg har ett stort grønt burnhåret problem med littegranne anelser til sjegg.Han enser meg jo forsåvidt, men det er det meste. Han er noe av det søteste jeg har sett med et dominant trekk av kjekkhet over seg! Hva denne herren vil bli kalt framover? Herren I Grønt. Helt uten tvil. Han er ikke et mål kan man si, men mer et prosjekt. Mitt prosjekt vil helt klart være å prøve å få kontakt med henne gutten som kler grønt bedre enn noen andre. Okei, selv jeg lukta klisjeen i det der, men dere tar hintet. Han er så sjenert at det er sjarmerende, og når han først klarer å feste blikket i mer en tre sekunder, blir jeg littepittegranne sånn der gele i føttene. Stemmen hans? Girl, I have no idea. Han prater aldri. ALDRI.

Jeg skjønner ikke greia? Det er nå det er sånn enten eller. Blir han Mr. Gorgeous på sekundet når han snakker med sin superhero stemme, eller vil han tape seg nord og ned pga. en mongo stemme? Oi… jeg mistenker sistnevnte siden han aldri prater. Men her kommer jo noe urettferdig inn i bildet syns jeg! Om jeg hadde vært en kunde kunne han sikkert plapra i vei med meg og en dag kunne jeg sneket telefonnummeret mitt på en lapp inn i hånda hans der det stod ”Kaffe?” ovenfor. ÅH! – det hadde vært så søtt! Men det kan jo ikke jeg gjøre? Han vet jo hvem jeg er så å si, så det ville vært dumt meg og gjøre det den veien. Vi ser hverandre titt og ofte, men det er lissom nå jeg har sett potensialet i dette.. ”problemet” mitt. Vårkåt er det vell det heter. Men så langt jenter, må jeg si at dette prosjektet vil ta tid, og første skritt? – let’s get talking!

Og når vi er inne på temaet å snakke. Jeg føler meg ganske utsnakka med mor mi. Jeg har kun bodd sammen med henne siden skilsmissen i Januar og er såå veeldig leeei. Bitter er hun også blitt. Jeg vil ikke lage en hatblogg av noe slag, men her må jeg krenke min mors verdighet. Slik ting står nå har jeg på følelsen av at hun kommer til å dø i soffan som en bitter enslig kvinne med fjernkontrollen i hånda. BAHH! –godt å få det ut. Nais med blogg kan man si! Men jeg må ærlig innrømme at jeg gjør det jeg kan for å vise henne at jeg ikke gidder mer av alt det drittsnakket hennes. How? Jeg er ikke hjemme:) og hvordan det funker? Jeg trør lett over det hun mener jeg må fikse. TADA! – freedom at your door!

Jeg har hjulpet min lille solstråle med å arrangere bursdag i dag, og vi har konkludert med at han har ingen venner ;( kan ikke være lett det der… vi møtte Simen og Johannes i Løpshavna da Sandra og jeg skulle se på sjøhuset. Gutta kom inn en tur for å tråle gjennom crib’en mens vi jentene satt fornøyd å gomla i oss burger som skulle vise seg å være en heavy shitload å fortære! Jeg begynner å få litt second thoughts om det der soverommet jeg har sagt meg enig i å ha, men det får så være. Alt jeg blir å ha plass til er senga mi og kanskje en liten kommode.. THAT sucks. men som pappa sier: ”vi satser på at vi får en koselig stue der vi kan ha… nei vet ikke. – film og allsang og sånn?” ja. Allsang ja! – det var DET jeg tenkte når jeg så størrelsen på rommet mitt.

Prty @ myplace 8 o'clock?