cornflakes og 40 km/t i toppfart

Jeg kunne ikke bedt om en bedre dag i dag! Telefonen min ringte halv elleve, det var Kristine! Etter klar instruks fra gårdagen vrælte hun og diverse bannskap fulgte også med, akkurat som jeg hadde bestilt! Du skjønner å få meg ut av senga er ikke det letteste å gjennomføre her i verden. Etter en forfriskende dusj dro jeg til Kristine der Hanne allerede var. Så dro vi alle av gårde med nybarberte legger til Geitvågen på rompereserne våre. Okei, det var vel kun jeg som hadde rompereser for min scooter kjører bokstavelig talt som ei rompe.

Været var fantastisk når vi omsider kom fram! Solen skinte slik at man kunne kjenne den svi mot kroppen. Vinden var stille men nå og da kom det en stille og sval bris som kjølte ned huden. Jeg hadde kjøpt meg en ¼ vannmelon som jeg gravde trynet mitt nedi. Jeg fikk ikke spist hele siden jeg følte meg nok så uapetittelig der jeg satt og gravde meg ned i melonen. Herlighet, det var jo folk der, pluss at det dryppa en masse. Men hadde jeg vært for meg selv, på et isolat for eksempel, hadde jeg glatt digga innpå hele greia. Nam.

Det var forresten en gjeng med jenter fra årgangen under oss som hadde lagt seg pent og pyntelig noen fattige meter bortenfor oss. og det var her diskusjonen om cornflakes med eller uten syltetøy kom inn i bildet.

Det hadde seg slik at en av jentene som satt i denne gjengen hadde løyet på seg å ha hatt samleie for hun ikke lenger ville være en uskyldig ungpike. Gjennomtenkt nok hadde hun sagt at samleiet var gjennomført med partneren til en av sine nærmeste venninner. Sjakktrekk uten sidestykke. HVORFOR skryte på seg noe slikt? HVORFOR? Jo nettopp, hun har jo aldri gjort det:)

Tilbake til cornflaksen. For oss som har gjennomført denne seksuelle akten ble enige om at det er som at tiden før denne ”happeningen” er som å spise vanlig cornflakes hele livet, men så plutselig etter endt ”happening” er det som om du får den luksusen av å ha jordbær i cornflaksen. Det er jo bare helt knall til å starte med! Men hvis du spiser cornflakes med jordbær i ett kvarter kanskje to ganger daglig, er det ikke så WIO med syltetøy lenger. Dette er jo selvsagt opp til hver enkelt etter hvor.. glad dem er i syltetøy kan man si. Men å lyge på seg at man har spist cornflakes med jordbær er jo bare tull. Førstemann til skåla de kommer til å smake det uansett!

WOPS:

TIL ALE RETARRDER DR UTTE! – KÅRNFLEIKS ÅG SYLLTETØI ER EN METAFOR!

Idas Dag I Bilder

Tapt, glemt og funnet

naturmensch og volleyball

Nå setter jeg meg lydig ned for å skrive om dagen min. jeg har hatt en, hva kan man kalle det? – en kunstnerisk pause. Alt i alt syns jeg at jeg ha fått merkverdig mye pryl for å holde skriftlig kjeft. That’s definetly a first! Men jeg kan ærlig tilstå at jeg har savnet det litt. Allerede. Så da må jeg jo bare begynne å fortelle om telturen for litt siden! Det er jo noe jeg helt klart BURDE ha blogget om uten noen unnskyldninger what so ever.

Det er merkverdig det der hvordan du har det på ditt beste når du er langt vekk fra det du trodde skulle oppfylle alle krav for lykkerus. Jentene og jeg dro på telttur i maskinisten, og når vi går inn for noe er det aldri halvveis! Vi hadde fiksa oss lavvo og bålplass og vi skulle uten tvil sove i villmarken uten noen sjanse for kapitulering! Da jeg trøtt og sliten lå for i verdens svetteste sovepose og hørte på pratingen til jentene rundt meg koste jeg meg fullt ut. Jeg tenkte på at slik ting er nå, har jeg det helt utmerket vidunderlig, og det er kun til takke for vennene mine! Jeg ble forresten fort bålhøvdingen med volleyball men den virkelige championen var helt klart Nathalie! Tross sin store frykt for maur kjempet hun tappert mot dem med plastkopper, pinner, sjokolade, cola og mye mer. Det var også en episode der disse stakkars krypene skulle bli brent, men Kristines samvittighet ville ikke tillate dette. Lucky ants.

Som sagt hadde jeg jo volleyball med til alles store glede. Vi hadde en turnering i sandtaket uten like der livet virkelig stod på spill. Ja, helt serisøt. Livet stod på spill. Her hadde det seg slik at taperlaget fikk ikke luksusen av a benytte seg av det medbrakte dopapiret. Bare synd at det der veddemålet aldri ble tatt seriøst. Noe annet som heller ikke ble tatt seriøst var ballspillet til meg og MariaL men hadde det ikke vært for oss hadde sikkert ikke hadde stemningen vært den samme for vi var vel bakgrunnen for en del kommentarer og vitser som fløy alle veier på den bana. Med hvert kom Mari’s innvan… kjæreste. Han heter Znar. Han var bare en Znartur. Hø-hø. Og jaggu når vi snakker om svart… - jeg hører rykter om at verdens hvite nigger er dau? Michael Jackson? Da kan vi alle prise oss lykkelige om at det er en mindre barnemisbruker/dyremishandler/pedofil/maniac/plastiskoperasjons-offer/ødealgt barnestjerne and so on. bare synd det der med at han var så søt når han var liten. Jeg digger virkelig den derre ABC-sangen jackson 5 hadde. Dette er vel bare det levende bevis på at plastikk ikke holder seg for alltid...

Den flotte dagen i dag har jeg brukt til absolutt ingenting. Eller jo, volleyball etter jobb! Det var meg Kristine, Vibeke og solstrålen Nicco med Ruben og en Jørgen. Her spilte vi jenter mot gutter. Herlighet som jeg kosa meg! Så klart vant vi. –ikke. Det endte om at vi måtte i det minste på 3 sammenhengende poeng før vi fikk dra derfra, og det var lettere sagt enn gjort! På volleyballbana fikk vi også planlagt at i morgen klokken 12:00 sharp skal vi stille opp med fette glis og smude kropper i geitvågen for å nyte sola mens vi har den! Are u guys in?

Jeg har vært sen med å legge ut noe, det vet jeg. Men har hatt så mye på hjernen. Jeg kan jo med en gang begynne med å fortelle at lørdagen var forrykende! Tenk, det skulle ta sytten år før vi skulle få se vår elskede Simen gå på snørra grunnet alkohol. –herregud så deilig! Kvelden gled videre med nydelig vær, dansing og god prat. Det var deilig å tenke på at vennegjengen jeg satt med nå, vil ha sitt 5 års jubileum til neste år. Jeg syns det er så koselig at trass alt som har skjedd innad med oss menneskene som satt rundt bordet og nøt livet til det fulle i går kveld, fremdeles holder sammen og fremdels har det godt sammen. Lys og Varme ble syngt av allmuen idet sola begynte å forsvinne og alt var helt nydelig!

Men likevel skulle ikke denne kvelden gå lydfritt forbi. Fortiden ble innhentet og siden utdypet. Det kom tårer og latter som et resultat av ting som har skjedd, og ikke lenger kan vendes tilbake til å bli et ugjort og glemt minne. Dette var både godt og vondt samtidig, men den kvelden var med på å gjøre båndet mellom oss i gjengen enda sterkere. Kanskje det er på grunn av disse pratene at vi er så heldige å ha jubileum neste år? Så klart ble dette en liiiten demper på selve festen, så vi brøyt fort opp. Jeg var kommet godt i gaisen og Hedgiegirl var ikke på langt nær ferdig med å feste!

Jeg prøvde å kontakte det som kontaktes kunne og det endte med telefonsamtaler til Irene og Den Unge Herremann. Likevel gikk det ikke videre fra her. Vi ble hentet av min HovedPilot, Vegard. Jeg hadde faktisk plukka blomster til han som han skulle få for kjøringa. Dessverre måtte jeg bli enige at de blomstene fikk være for kosen sin del for her var det helt klart cash som gjaldt! Når jeg hadde kommet hjem møtte jeg min bror i døra og skjønte at her måtte det skjerpes inn i alle kanter. Vel, jeg tenkte over alle gangene jeg hadde møtt han dritings i døra så da dreit jeg i å holde maska. Dritheten fikk gå som det ville og jeg rakte ut hånda og sa: kan e få en sigg te de? I ekte Rognan sjarm. Og det fikk jeg. Jeg våknet klokken ni i morres like drita, for så å sove videre etter to glass melk og ei tilitersbøtte saft.

Dagen i dag innebar fint lite. *Men moloturen med Simen i skivika kunne ikke erstattes for et liv i himmelen*.

Her er forresten sangen det gikk i i går kveld!
så nå går jeg ut fra at vi er godt forberedt til neste runde med allsang!!

Lys og Varme
Når mørke no har sænka sæ,
går æ stillt igjennom rommet.
Å følelsan dæm slit i mæ,
ka vil fremtida gi?

Å den arven vi har gitt dæ,
kainn vær tung å ta me sæ.
Vil du spørr oss, vil du last oss?
Vil du kaill det førr et svik?

Sola som gikk ned i kveld,
ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

Når sola jage natta bort,
så kryp du godt innte mæ.
Å gjømte de tunge tankan,
dæm æ hadd i går.
I liv og latter spør du mæ,
om rægne og om sola.
Å svaran som æ gir dæ e it jdæm æ hadd i går.

Å sola som gikk ned i kveld,
ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

Å sola som gikk ned i kveld,
ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

Sola som gikk ned i kveld,
ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli

SIMEN SLETTEN 17 ÅR!!!!

ONE OF THE BEST'S!

Gratulerer med 17 års dagen

- mordi er stolt av deg, og mener hvert ord... ; >>>>>>>>>>>>

INSTANT BLOGGING

Bildene var absolutt svette som få, men det var the emotions at the moment som teller! jeg ble bare nødt til å legge disse ut ikveld! jeg, min kjære solstråle som fyller år IDAG og baba (Alise) tok oss en liten drift over byen. vi besøkte sjøhuset "mitt" og Rajas for å fylle tanken med sjekkle babb! på babbsjappa fant vi, som du kan se, herren i grått nederst til høyre i fotomontasjoen. herren i grått A.K.A "en skikkelig oslo-cowboy" som han refererte til når han kom inn på sjappa.

og jeg må desverre en hjerteskjerende nyhet! bare snaue timene etter mitt innlegg om selvdisiplin og heltemot, og for ikke å snakke om overbevsning for dere lesere så.. - det ble faktisk rett på shell og fylle på nikotin etter en kulrund mage og en babb + cola senere :(

Og forresten? sov du i telt i natt ved Turisthytta?
Sorry Father, for our sins ; >

(for kjentfolk: video on my cellphone)

Idas Dag I Bilder!

Sommerens sist STIKK

Jeg har endelig klart å slite ut den duracell-kaninen av en hund som vi passer i mitt forsøk på å gå på toppen av Junkerfjellet. Ja du leste riktig, forsøk på å komme meg på Junkerfjellet. Jeg må si at jeg overvurderte meg selv og min kondisjonsfaktor kraftig med tanke på at jeg kun har vært ikke-røyker en liten stund nå! Hvor lenge er det nå? Dag fire eller noe? So far, so hard! Bare synd en kompis av meg har bursdag i morgen. Da kan jeg garantere, love og gi hundre kniver i hjertet på at da blir det helt sikkert en sigarett eller fem. Wopsi. Men partyrøyk er lov? Eller? Egentlig så vil jeg ikke bryte dette med meg selv, men jeg har en elendig selvdisiplin. Til og med bikkja jeg passer har bedre selvdisiplin enn meg. På sett og vis kan jeg si at jeg har slike bølgedaler, og det er som oftest på vinteren når jeg trener som mest at selvdisiplinen er best, men så ebber den ut på sommeren med brus, youghurtis og jordbær. Men som med alle andre prosjekt må jo også dette fullføres til løpet er kjørt helt ut. Skal jeg klare det folkens? Svare vil komme i morg… bare glem det, søndag!

Og når vi er inne på prosjekter her folkens! Ett er blitt avsluttet, ett er jeg underveis med og ett annet skal gå av stabelen på mandag! La meg forklare!

Siste år som Bubb:
Dette er prosjektet som vemodig og fylt av lykkerus gikk mot sin ende i dag. Utrolig deilig å være ferdig! Men når jeg ser meg rundt i klasserommet, begynte jeg å tenke. På Torje for eksempel. Vi gikk i samme klasse i fire år, men ble ikke venner før nå. Osman som jeg gikk på skole med i ti år, men ikke prata til før i år. Og ikke glem Ida! Min lille good-girl som jeg ble introdusert for i åttende, men første ord ble sagt sent på starten av dette året. Hun er blitt min Co-pilot sammen med Marte uten H dette året! Jeg håper bare vi klarer å holde kontakten ut sommeren og neste år. Men det snodige er at jeg føler ikke jeg har forandret meg eller vokst på dette året. Det eneste jeg føler er at jeg har blitt bedre karrieremessig. Jeg satt forresten på kafè kafka med Osman, Marte uten H, Ida, Magnus og Sindre som en liten "avslutning"! Herlighet for en deilig gjeng dem er! Vi snakket om stort og smått, alt og ingenting, og ikke minst om hva vi ville bli. Såklart kom jo kvinnfolkdepresjonen fram her om graviditet og permisjon og om det var en svakhet eller ikke for å få en bra stilling. Osman bare smilte lurt. På ett eller annet sett ble alle mine yrkesvalg og planer linket opp mot min høyt elskede lilla Burton lue som jeg går med om det er tyve minus eller pluss. Etter litt jo og nei kom vi fram til at det er denne lua som er min signatur i stilen min, og måtte til for å fullbyrde formen Hege. likevel ble jeg sulten på å Gangstre opp Osman når jeg fikk se han med lua mi!
Mitt hyppige bruk av ordet Holloy har nå nådd mine friends. Og for gud skyld! – la meg definere det en gang for alle, slik at jeg slipper å høre det feil noen gang igjen!


Holloy --> brukes som beskrivelse av tidsrom og/eller gjenstander som finner seg merkverdig intrikat å forklare. (eks. ”Osman har kjøpt seg noe kaffe-holloy”)





Green machine/ Green guy/ Gutten i grønt
Hohohoh, enda godt jeg ikke sprakk som et egg mot bakken på java når gjetteleken om den smukke gutten som kler grønt som en gud ble tema! Det var et par good guesses ute og gikk, men jeg vil ikke røpe noe. Hvertfall ikke før jeg får mannfolket til å snakke til meg i det minste! Men beklageligvis må jeg nok meddele at dette prosjektet står på stedet hvil. Men jeg er sikker i min sak når jeg sier at jeg skal prøve å lokke noen ord fra hans tunge i morgen når jeg drar innom byen. Will he talk, or walk? H will soon discover the mystery behind the green machin. Xoxo

Freelance Sapmì!
Håhå, ja nå kan dere lure på hvordan jeg fikk til å lage en same-i! jåjåjåå. Dette prosjektet går ut på at jeg røske ut samen i meg selv, en bunch andre jenter og en timanns lavvo. Ferden skal gå til maskinisten hvor vi skal tilbringe natten under bar himmel fra Mandag til Søndag! Det er i alle fall det jeg tror som er datoene. Jeg er veldig spent på dette! Min tremenning Maria K. skal være med, så jeg tror det er nå eller aldri våre forskjeller vil komme fram. Fra vi var 3 år var hun Ballerine, og det er hun fremdeles, og jeg var snørrungen som jeg … fremdeles er -,- men jeg har til vane at skal jeg gjøre noe, skal det jaggu gjøres skikkelig. For dem som var på Sondres grillparty her i tidlig sommer, var det kun jeg som tolket inviten om GRILLPARTY riktig. Det var fint lite annet med denne invitasjonen som sa noe annet enn: slippers, tennissokker, joggebukse og grilljakke. Jeg står sterk i min sak. Gina Tricot kan s svi pølse for seg selv med sine egne plagg når HEDGE SKAL GRILLE!!

jeg vil gjøre det klart at her er det enten eller når det kommer til Hedge og outfitzzz.

øverst: helt vanlig skole dag.

Nederst: rett fra Joggetur, klar for senga.

Ønsk meg lykke til på camping da! Og jeg ber til Gud! Om bare èn frekk jævel leser dette: jeg betaler 100,- spenn om jeg kan forhåndsbestille deg til å komme i maskinisten og skremme livskiten av de søte blondinene jeg skal sove med! C’mon! Hundre spenn for å lage litt gurdge-lyder er et bargon uten like!

The green-machine

Jeg har ett stort grønt burnhåret problem med littegranne anelser til sjegg.Han enser meg jo forsåvidt, men det er det meste. Han er noe av det søteste jeg har sett med et dominant trekk av kjekkhet over seg! Hva denne herren vil bli kalt framover? Herren I Grønt. Helt uten tvil. Han er ikke et mål kan man si, men mer et prosjekt. Mitt prosjekt vil helt klart være å prøve å få kontakt med henne gutten som kler grønt bedre enn noen andre. Okei, selv jeg lukta klisjeen i det der, men dere tar hintet. Han er så sjenert at det er sjarmerende, og når han først klarer å feste blikket i mer en tre sekunder, blir jeg littepittegranne sånn der gele i føttene. Stemmen hans? Girl, I have no idea. Han prater aldri. ALDRI.

Jeg skjønner ikke greia? Det er nå det er sånn enten eller. Blir han Mr. Gorgeous på sekundet når han snakker med sin superhero stemme, eller vil han tape seg nord og ned pga. en mongo stemme? Oi… jeg mistenker sistnevnte siden han aldri prater. Men her kommer jo noe urettferdig inn i bildet syns jeg! Om jeg hadde vært en kunde kunne han sikkert plapra i vei med meg og en dag kunne jeg sneket telefonnummeret mitt på en lapp inn i hånda hans der det stod ”Kaffe?” ovenfor. ÅH! – det hadde vært så søtt! Men det kan jo ikke jeg gjøre? Han vet jo hvem jeg er så å si, så det ville vært dumt meg og gjøre det den veien. Vi ser hverandre titt og ofte, men det er lissom nå jeg har sett potensialet i dette.. ”problemet” mitt. Vårkåt er det vell det heter. Men så langt jenter, må jeg si at dette prosjektet vil ta tid, og første skritt? – let’s get talking!

Og når vi er inne på temaet å snakke. Jeg føler meg ganske utsnakka med mor mi. Jeg har kun bodd sammen med henne siden skilsmissen i Januar og er såå veeldig leeei. Bitter er hun også blitt. Jeg vil ikke lage en hatblogg av noe slag, men her må jeg krenke min mors verdighet. Slik ting står nå har jeg på følelsen av at hun kommer til å dø i soffan som en bitter enslig kvinne med fjernkontrollen i hånda. BAHH! –godt å få det ut. Nais med blogg kan man si! Men jeg må ærlig innrømme at jeg gjør det jeg kan for å vise henne at jeg ikke gidder mer av alt det drittsnakket hennes. How? Jeg er ikke hjemme:) og hvordan det funker? Jeg trør lett over det hun mener jeg må fikse. TADA! – freedom at your door!

Jeg har hjulpet min lille solstråle med å arrangere bursdag i dag, og vi har konkludert med at han har ingen venner ;( kan ikke være lett det der… vi møtte Simen og Johannes i Løpshavna da Sandra og jeg skulle se på sjøhuset. Gutta kom inn en tur for å tråle gjennom crib’en mens vi jentene satt fornøyd å gomla i oss burger som skulle vise seg å være en heavy shitload å fortære! Jeg begynner å få litt second thoughts om det der soverommet jeg har sagt meg enig i å ha, men det får så være. Alt jeg blir å ha plass til er senga mi og kanskje en liten kommode.. THAT sucks. men som pappa sier: ”vi satser på at vi får en koselig stue der vi kan ha… nei vet ikke. – film og allsang og sånn?” ja. Allsang ja! – det var DET jeg tenkte når jeg så størrelsen på rommet mitt.

Prty @ myplace 8 o'clock?

Sims, Bob og "drop-it" reglene

Jeg må innrømme at jeg føler meg bare mer og mer som en hardgarva og steinrutinert blogger! Dette kommer av at hver gang noe som kan gjøres eller allerede er interessant tenker jeg; oi! Dette kan jeg blogge om! Eller ”hø-høø, æ må ta bilde til bloggen min!”. jeg er sikker på at dette kommer til å plage allmennheten til det uendelige, men jskal ta støyten skal du se!.
Noe som jeg kan se på som passelig tørt bloggmaterialet var at rommet mitt MÅTTE ryddes i dag. Og etter at rommet mitt var skinnende var det fram med de store skumle pappeskene. Jeg har pakket livet mitt, minnene mine og planene mine ned i to store pappesker. Men ikkje bi reddj nuu! – de skal opp asap etter jeg har flytta inn en eller annen plass! Jeg har nemlig ikke tenkt å utfylle dette rydde-holloyet noe videre siden jeg er alt for redd for å havne i den fallgropa av bloggere som har så lame blogger at du gidder ikke engang lese deres ytringer selv om klokka er ”du-burde-ha-lagt-deg” og du er high on sugar!

I dag startet jeg dagen med en streng beskjed fra Ida at jeg var pent nødt til å ta turen til byen for å lunsje sammen med henne. Etter litt om og men sa jeg meg med hvert enig og hev meg rundt. Morgenstellet gikk ikke så lett som det burde ettersom jeg satt oppe til klokken fem i natt for å spille sims. Jeg har enda ikke funnet ut om simmer kan røyke eller ikke, så jeg har brukt natta på å fikse simmene mine på ”Årnings” og ”Prøve å få baby” jajajaaa. Og vet dere hva Ida hadde fått seg? Jo nå skal du høre: gjengens Barbie har forgjeves lugga ut extentionsene sine, farga håret og latt krøllene falle til grusen! En SMELLVAKKER bob med andre ord! Jeg er stolt.

Vi møtte på vår kjære Marte uten H som hadde en del å fortelle om en wonderboy jeg ikke fikk med meg så mye av, men da jeg hørte noe om ”vi lette etter hotell” og ”men han bare sov hos meg…” skjønte jeg at, daaaamn, dette var noe jeg skulle ha spisset ørene til! Det var også på taket at Ida fikk sitt reality-sjokk da hun ikke lenger kunne tvinne håret med fingrene sine.

Forresten, når jeg kom til byen og skulle parkere, så jeg scooteren til Sandra! Det var ikke noe annet å gjøre enn skvise seg inn i dette helvetet dannet av sykler, scootere og firhjulinger for å la scooterne våre stifte bekjentskap! Jeg tenkte det skulle være søtt, sånn at når Sandra kom ut fra jobb så skulle hun tenkte: nawww, se ka ho Hege gjor. Men det ble ikke slik. Da jeg skulle komme å hente scooteren min for å forlate byens sentrum, sto Sandras kjære Neo’s der enda. Scooteren så fornøyd ut da! Helt sikkert bestevenner nå. Har vi klart å spleise oss selv og mødrene våre, kan ikke det være umulig å spleise to scootere.

I byen møtte vi også Guro, Sondre, Camilla og Christian. jeg vil nevne at de var jævlig snar med å flekke fram røyken, men heltemodig som jeg er, så ble ikke dette noen stor biff for Hegemora! Jeg skal jeg klare dette for you guys out there.. wee, se som de bryr seg:( Uansett så hadde Guro lagt hele 47 norske kroner i en varm og velduftende porsjon med fløtegratinerte poteter, eller fløtepuser som jeg liker å kalle dem. Og det var mens Guro flittig dekorerte torget ved å sletre deler og biter av de gratinerte potetene på bakken at diverse tidsregler for ting som havner på bakken kom opp. Vi ble enige om at tørre gjenstander hadde 10 sekunder på seg på å bli plukket opp. Om din gjenstand ramler i ett bløtt partikkel blir denne tiden skjerpet inn til magre 3 sekunder. Men jeg står fast ved at har det ramla, så har det ramla. Du leker ikke med Guds greier og ting! For tenk nå bare. Er det like greit å tygge tyggisen etter ett fall om den havna i gresset som et vått partikkel eller et vått/fuktig partikkel nabobikkja de har klart å konstruere ved hjelp av et par timers fordøyelse? Nei, nemlig…

unødvendig Guro...

OBS! egen spalte?

Ettersom min kjære blondine er meget flittig i bruk av kamera, lukter jeg at det er ikke langt fra at jeg kan lage henne en liten spalte med: Idas Dag I Bilder ! de som kjenner henne kommer til å forstå hennes tanker bak hvert eneste bilde. good luck gettin' to know her, outsiders!! (Y)

Her kommer en liten peek!!

Ida Skogstad Nilsen

Som takk for en tårevåt videosnutt, syns jeg et bilde med noen selvskrevne ord var på sin plass.

Du er en engel som fortjener ingenting mindre enn det beste for tida

Sjøhus og Simsmord

Jeg vil si at jeg er unormalt glad og opprømt i kveld når jeg skriver! Jeg er akkurat kommet fra løpshavn med min kjære far og bror og kunne ikke på noe vis vært mer klar for pakke sakene og flytte på flekken! Etter lenge og skremt oss med hvor lite plass det var i denne leiligheten med fire rom var jeg svært skeptisk. Jeg er sikker på at hadde jeg vært tre år, ville jeg lugga, grått, sparket og slått bare for å markere min … entusiasme… for dette huskjøpet. Men du garva kanari da vi kom fram! Min far har kjøpt det beste jeg kunne forestilt meg! Jeg vill ikke kalle leiligheten liten, men komprimert! Dette sjøhuset ligger midt i en nordlansk lykkeverden der tid ikke eksisterer og hvor turer langs en molo eller bål i ei fjære kan være en aktivitet når som helst på døgnet du måtte ønske. Du bare trenger å ta på deg pissladdjan først! Og kjære Hanne, jeg har sjekka ut terrassen og jeg kan allerede nå avklare at det blir reke og hvitvinskveld hos meg! Om ikke huuuundre.

Som det lille alteregoet jeg er av et minstebarn, finner jeg det forbausende av meg selv å ofre det største rommet til min bror, og det mellomste til min far og overlate det minste til meg selv! Ikke verst tenker du? Nåja, tror nok den private terrassen på bakkenivå i minsterommet har noe med at egoet mitt godtok det nest beste. Nå har prinsessa fått sin egen kongelige balkong. Nå formoder jeg bare at jeg vil ha mitt eget 17.mai tog forbi terrassen slik at jeg kan vinke ned til dere. Date? Flott.

Dette med flytting er vel et lite virkelighetssjokk som jeg var forberedt på ville komme. Men det som var verre var å få høre at det er nå bare en måned til vår kjære Martin Næss flytter til USA. Eller New Mexico om du vil. Denne nyheten traff meg som en fjellvegg med utoverbul i 200 km/t med en ”ha-ha” simpsonfigur på siden av som ler av meg. Det sugde. Vi ble stående lenge å snakke om hva som ville skje, hva han tenkte og hva han forlot men samtidig gikk i møte. Det var umulig å ikke innrømme at klumpen i halsen var sekunder fra å resultere i bittepittelitt tårer når jeg stod på roxy, men vi businesskvinner gjør jo ikke slik. Han fikk en god og varm klem før han forlot. Han er en gutt hele gjengen blir å savne. Synd det der at jeg beskriver dette som en begravelse, men tenk så gøy det blir når han kommer hjem om et år og jeg kan berette om hans oppstandelse!

Jeg kan fortelle at dag 1 som no-candy-eater og ikke-røyker har gått hipp som happ. Jeg har døyvet det meste av smerten med The Sims 3. Kan mine nikotinvaner ha noe med at jeg brenner folk, lar dem svømme seg i hjel og at dem dør av slitsomhet etter jeg har sperret dem inne på 1 m2? DON’T YOU JUDGE ME. Mine røykevaner stammer tilbake til tiende der det å røyke var det kuleste du kunne gjøre fordi lærerne kunne lukte så mye de ville, men siden de aldri tok deg med joysticken i hånda kunne de ikke si noe. Og når det var slik at man dro ut hvert mulige friminutt for enten å briefe med at du hadde røyk eller legge deg ned som et roadkill for å bomme, var det gått langt nok til at Hege den dag i dag sliter en smule med denne oppgaven. Og er det ikke ironisk at på den dagen du har bestemt deg for å avslutte dette tjære-helvete, så er det like som at alle du ser rundt deg røyker. De gravide røyker, knarkere røyker, 12-åringer røyker, besteforeldre røyker og glasshusrottene røy.. ja, det vet alle. Men om det er slik at Sims-folk kan røyke? I så fall kan du banne på at jeg skal myrde alle som en på grunn av kols!!!!! … whatever makes me feel good!

GRATULERER MED DAGEN, IRENE SKOLMENS!

Slapp av kjære, jeg vet det skal være skal-bones! NEIHARRUSETT, mener skålbunes! (L)

Båltur og Sushi

Nå sitter jeg klokken tre på natten for å trofast skrive et nytt innlegg til bloggen til dere kjære lesere! Jeg må si det varmer godt å få høre hva dere syns om bloggen min! det gir vel en ekstra ståpå-vilje kan man si. Jeg har akkurat kommet hjem etter å ha vært i maskinisten. Nå sitter jeg i senga og takker meg evig takknemmelig for at turklærne fra pappa var vanntette mens jeg kjenner osen av bållukt sive fra alle klærne mine mens jeg skriver. Mmm, livet er herlig. Jeg må bare si at det var en gjeng positive jenter vi fant der ute i villmarkens hule hånd. Mari, Hanne og jeg bestemte oss for å besøke disse pikene som fast bestemt hadde avklart at denne natten skulle tilbringes under stjernene i tidenes minste tomannstelt. hvem andre enn Kristine, Charlotte A og Sandra. La meg si det slik, en brødpose ville vært mer romslig for min del; ( vi satt lenge rundt bålet med røyk i øynene og påfyll av tjære mens praten hang løst i gapahukveggene som dryppet av vann overalt. Og så klart som lettskremte jenter flest, var temaene om grudge-jenter, kuer, elger, troll, onde ånder og blablablaaa såklart noe som potensielt kunne ta livet av dem i kveld.
Men ikke tro at selv om jeg starter med slutten at det har vært en lite innholdsrik dag i dag! Nå nei du. Som alle andre dager denne uken har jeg som en selvfølge forsovet meg til skolen. På grunn av min latskap ble jeg pent nødt til å ta buss for å komme meg på skolen. Jeg tok meg en sigarett for å starte dagen som en erstatning for frokost. Og da jeg stod der med joysticken i hånda og veide for og imot om hvorvidt jeg burde avslutte dette daglige ritualet av påfyll med tjære, benzen og blåsyre som noen av ingrediensene i kreftpluggene mine, var det som om jeg fikk en mms fra Gud med en teksttittel i capslock. Tror du ikke idet jeg har klart å synes synd på meg selv, at en jogger iført diadora fra topp til tå med en slik utmerket kondis at du så vidt tør å mistenke at mannen utfører fysisk aktivitet lett svever forbi meg, ser på røyken og tenker ”late menneske” lett tapper forbi meg på sine helt hvite joggesko? Åjoda, det der var ARTY det der Gud? – huh, syns du ikke? Faens glimt-folk-,- så på bakgrunn av dette skal jeg nå gjøre det som står i min makt for å avslutte forholdet til min venn som jeg i det minste klarer å tenne uansett hva det skulle være…

Jeg møtte til korrekt tid, men som mønsteret mitt har begynt å bli, kan du jo skjønne at vi skulle begynne sent i dag. Som sagt har jeg nevnt at ved siden av å drikke er det fint lite annet å gjøre i byen. Men der tok jeg feil. Det er forbausende lett å svi av tusen spenn på vei til bussen… dette resulterte i bukse og T-skjorte. Yihaaa. På min vei gjennom glasshuset kunne jeg ikke hjelpe for å tenke at den horrible lukten av avføring og annet mystifistisk faenskap faktisk har begynt å lette fra byens midtpunkt, men tanken ble fort vekke da jeg så min kjære Guro lyse opp glasshuset fra flere meters hold. Jeg kunne ane at noe var i gjerdet når hun var så forbanna lykkelig. Åjoda! Ho littj-guro var nyansatt på Bech Frisør! Gratulerer alle veier Guro! Dette klarer du fint uten problemer veittu! Gratulasjonen varte ikke lenge før jeg måtte skynde meg på bussen, for å dra hjemm, skifte outfit og dra på work.

Selvsagt møter jeg på Simen i klassen som meddeler at vi har skole likevel. Hurraaaaa, dette blir gøøøøi-,- når jeg omsider klarer å slepe meg motvillig på skolen med shoppingbagene i hendene og fantaserer om alle andre plasser enn skola, ble vi suspendert fra timen og fikk fri. Satan søkke, Simen! Aldri gjør sånn mot meg igjen! Etter dette gikk jeg rett på jobb, hvor jeg spent gikk å gledet meg til middag med jentene på Bjørk.

Det var en fantastisk middag med jentene! Jeg kostet på meg lam, og sammen med Mari prøvde jeg meg noe helt ut av min klasse. Rå nyinnfiska sjøskapninger inntulla i ris som ved hjelp av en holloy-saus lager en fortyllene følelse av mismatch men samtidig velbehag i munnen. Sushi that is. Dette blir helt klart ikke siste gangen jeg prøver dette! Det må jo såklart nevnes at mine killershoes var en del av kveldens antrekk og hjalp meg med å ruge over folkemassene i kveld! Som sagt, det der skokjøpet var gull verdt! Under denne middagen ble det også pratet en masse om opp og ned, øst og vest og alt mulig annet som kurdere, kaffe og det faktum at Hanne er allergisk mot peanøtter siden det er en ert. Dette er noe jeg helt klart må få sjekka opp siden jeg finner meg selv svært skeptisk… Jens? Any suggestions?

Jeg begynner også å merke en viss PR-kåthet over hele dette blogg-holloyet nå! Ting som: ta bildet av dette på bloggen din! Og: KOFFER E IKKE Æ PÅ BLOGGEN DIN!? Dukker stadig mer opp. Som sangen fra blue foundation – eyes on fire sier: and just in time, in the right place, suddenly I will play my ace! Men Ida SN kom med et febrilsk forsøk som er for delikat til å overhode kunne oversees! Jeg gir dere dagens midtpike damer og herrer!! :

Da skal det vel smake med en natt-sigare… -nei faen.. det var det ja!

Slowmotion sunday

jeg våknet med latterlig lite lyst på å gripe fatt på dagen. hva var det å gripe fatt i uansett? søndager er svette dager som skal tilbringes på soffan eller med dine nærmeste fordi dette er dagen uten sminke, altså ikke til å deles med hvem som helst. uansett, lyst eller ikke, klokken tre begynte jeg å vise tegn til å våkne og stumla til badet for å ta en dusj for å gi dagen en fresh start. på vei mot badet hoppet jeg elegant over kofferten jeg må pakke ut idag, bare for å slippe å tenke på den før mamma hyperventilerer og gremmes over meg på inn- og utpust fordi jeg ikke har fått tømt den kofferten og dryla den ned i kjellern så alt er plettfritt til de nye eierne av huset skal komme å se hva de har invistert i.

til bare å ha vært våken i snart tre timer er jeg ubegripelig lei av det å være våken. noe av dette kan skyldes min tjeneste som CoPilot i går kveld. ja mann, du hørte riktig! på mangel av ting å gjøre i denne byen ved siden av å drikke, er det ... skole.... ... altså: ingen ting ved siden av å drikke å gjøre. Vegard og jeg kjørte rundt i byen og var behjelpelig med transport til noen venner mens nattens mørke teppe la seg over byen. jeg tok dette som en oppvarming til Sverigeturen og har allerede skjønt at her trengs det LOADS med koffein for å holde The HedgeEngine going! jeg fikk forresten snakket med Sandra idag, og samtalen endret seg i rykk og napp før det resulterte i snakk om sverigeturen. foreløbig ser det både lyst og mørkt ut. jeg har ikke snakka med mamsen, og Sandra kan ikke bli med den helga som var planlagt... vi får sjå! Uansett var denne bilkvelden både koselig og morsom, og ettersom jeg fikk rapport av enkelte som hadde bestemt seg for å gjøre lørdagen våtest mulig, var det nokså rolig denne lørdagen. men rolig lørdag eller ei, Sergio ble sendt på både en snurr og en karamba, så HVA kunne muligens være bedre enn I'm Yours vrælende ut vindu på vei hjem til skivika?

jo, apropos kjøring... vi var jo en del nede i byen, der jeg fikk med meg litt av hvert. Og apropos byen!! - hva er det som er greia når man kommer inn i glasshuset fra oversiden? det er greit at ungdommer driter i søpla, men at det faktisk lukter som om om noen seriøst har drete i søpla!! på lørdag etter jobb da jeg entret glasshuset slo det imot meg en vegg som luktet av død, faenskap å "take-a-tic-tac" på ett å samme sekund. jeg holdt pusten så godt jeg bare maktet for å slippe å inhalere denne grufullheten som fyller glasshuset med metan og andre drivhusgasser... ikke rart jeg solgte som et svin igår! kundene er vel så velfyra og stein på de kjemiske gassene fra glasshuset at de vet vel ikke opp eller ned på hva jeg selger til dem uansett... i byen så jeg jo også Den Unge Herremannen. samme klær som sist gang jeg så ham... ikkkke at jeg er pirkete, men for guds skyld, jeg har jo øyne. jeg tror hans deltakelse på lanet kan være en av grunnene. og etter en samtale klokken fem om natten der: "kan æ kom til dæ nu? æ vil jo bare vær ilamme dæ" virket svært besynderlig fikk jeg bare mer og mer lyst til å adde en liten twist til den hustler-tegning fra igår. for dem kan prøve så hardt dem vil, but if she's not that into you , than...? ;/
og du Unge Herreman? You owe me a voucher...

(Voucher er kontantkort på engelsk. jeg skjønte at dette ordet kom til å skape turbulens i miljøet til mine lesere og bestemte meg for å løse denne turbulensen til en smal bris ved å forklare ordvalget as you read. <3>

Kaffvennz, jobbz, playerz and fjortezz

Jeg våknet til lukten av penger! Deiiilig. Jeg stod på badet og sminket meg for å gjøre meg klar til dagens arbeidsdag! Da ringte min kjære far for å meddele at det var èn bursdagsgave jeg ikke hadde fått enda.. nemlig gaven fra kaffevennina hans. Helt ærlig? –kaffevennine? Kødder du med meg? Hva er det som er greia med at når man bikker tredve er det umulig å betegne noen som kjæreste? Men de er vel kanskje ikke sammen. Bare på G, som man sier. Men er det ett ord pappa vil bruke for å beskrive denne situasjonen med kaffevennina si blir det ikke : ”På G”. kaffevennine eller ikke, så vil jeg takke for gaven! Det var ei raus kaffevenninne han har fått taket på! I sure don’t mind. Jeg har faktisk møtt denne kaffevennina og begge kaffedøtrene. Om jeg kan kalle dem det. Det er kjærnefolk!

Men fra sminke, kaffevenniner og kaffedøtrer måtte oppmerksomheten min kjapt fokusere på arbeid. IGJEN var jeg sent ute på grunn av den himmelske sengen til tante. Selv om denne morgenen ikke var elendig på noe vis, var det surt å vite at jeg måtte forlate redet mitt i dag… og den derre katta såklart ; p

På jobb gikk det som en lek! Jeg var en villmann på kassa og en selger uten sidestykke! Sjefen var hvertfall fornøyd med dagens fangst. Forresten skulle sjefen min demonstrere for hvor dumt det var å gå fra jobb uten å logge av Facebook, så for alle dem som lurer på hvorfor jeg ”elker” knut og bjarne, espen og pål, så er det min sjefs forsøk på å råburne meg og min uforsiktighet med interwebZen. Mjau. Jeg måtte ærlig se på han og fortelle at : oioioi, den var driiiistig -,-. Dette knakk likevel ikke selvtilliten hans. Det må også nevnes at Aksel var på jobb hos O. Johansson i dag! En sjeldent men trivelig syn. han likte skoene mine faktisk! ; D men mine killer shoes sure killed me! :(

"enn hvis jeg tar og gjør sånn .... her!" *taste,taste, trykke, taste-taste, enter*

Etter jobb ble det hundre sigaretter og en lang samtale med Lisa om playere og personlighet. Det kan vel neppe være et problem å skjønne at det var ”Den Unge Herremannen” som brakte temaet på banen. Er det ikke rart hvordan du kan ha verdens verste Don Juan, eller rundbrenner som det heter etter vi tippa 2000-tallet, og plutselig kommer det ei jente ut fra ingenting som klarer å gjøre denne villmannen i elefantskinn og huleboerhår til en meteroseksuell herre med armani på kroppen og renati i håret? Lær meg det! Vel i tilfellet med Den Unge Herremann som har blitt mye nevnt de siste dagene hadde jeg ikke tenkt å dra fram dette esset om noen gir meg undervisning i et kveldskurs på: ”Hvordan gjøre asshole til sjarmerende barnefar med Volvo 240”. Men ærlig, den mojo’en skulle jeg likt å hatt innabords!

Dette måtte jeg tegne selv i Paint for å fange den ideelle happeningen i det jeg prøvde å forklare!

Jo, forresten! Det forrykende fjortis-arrangementet NordsiaLan har nå tatt sted i nordsia-hallen. Så hva gjorde jeg i går kveld da det var intet å gjøre? Jo, EN ting. Pakke sigarettene i lomma, vri om nøkkeln i scooteren og så gjøre min verste invistering av 50 kroner noen sinne. Et dagspass på dette lanet. Jeg gikk inn, gikk opp, fikk midtlivskrise og gikk ut. Jeg har aldri følt meg for gammel for noe, før nå. Ikke for gammel for lollipop, ikke for gammel for nattaklem, ikke for gammel for å gå med pysj hele dagen, men jeg følte meg PENSJONERT blant disse fjortenåringene. Jeg og Isabell fikk diskutert dette her med lan. Guttene kommer, så sitter de. Og bare sitter. Og sitter. Jentene derimot beviser for oss over 15 at de fremdeles er fjorten ved at de danderer seg med det nyinnkjøpte antrekket de fant for en billig penge, betalt av det som egentlig skulle være busspenger de fikk hos pappa’n sin. De sitter gjerne i ganger, trapper kriker og/eller kroker i pledd, gjerne ikledd ullester og UCLA genserne. Er dem ikke i ganger, trapper kriker og/eller kroker prøver dem forgjeves å vri hodet til det motsatte kjønn mot seg selv i tre sekunder fra deres elskede CS. De vrir helt sikkert hele hodet ut av ledd om nødvendig… satan jeg er bitter. Men jajajaJAA, jeg var en sånn en gang jeg OG -,-

personal sunshine and chickrules

Jeg har i dag valgt å søke tilflukt på Taket ungdomskafè for å framstille dagen min i dag så billedlig jeg kan prestere. Denne dagen vil jeg si har vært litt til ettertanke på sett og vis. Vel, det var ikke på noe slags vis en reflektert og dyp måte jeg våknet opp på i dag. Som resultat av å passe tantes leilighet i to uker var det overhodet ikke en schocker at jeg forsov meg. Dette var egentlig en planlagt forsovelse siden at det føltes for drøyt å dra mitt bleike legeme ut av sengen klokken alt-for-tidlig over du-burde-sove-mer. Etter litt om og men med meg selv var det en selvfølge at engelsken i første time fikk gå sin gang uten mitt praktfulle nærvær.

Likevel skulle det ikke bli noen fred å få. Snaue minuttene senere ringt ”My Love”, eller Simen om du vil og lurte på hva jeg gjorde. Det må selvsagt nevnes at kontaknavnet han lagret seg selv under, var uten tvil et resultat av hans hensynsløse selvtillit som aldri kan slå feil før du har klart å motbevise ham nord og ned. Uansett er saken slik at vil Simen finne på noe, vil Simen finne på noe.
Som en last resort valgte jeg å svare at ”uhm, sorry. Du kan’ke komme. Skal på skola nå.” men dette hadde han ingen problem med å se tvers gjennom så det varte ikke lenge før tre nette dunk på vinduet, en elegant slide gjennom soveromsdøra og et vræl av HEIA HEGE Hadde vekt meg uten noen sjanse for mer søvn denne dagen. Som et triks i baklomma bruker jeg slettetang for å glatte ut mine berømte Bæ-krøller som de har blitt døpt. Jeg finner meg heller ikke særlig striglet uten sminke. Det er snodig det der hvordan Simen klarer å fange meg i mine mest glamorøse øyeblikk. – som et lørv i senga med tskjorte og hipster. Her var det ingen tid å miste. –på med morgenkåpe, briller og den unge herremannens caps for å skjule det som skjules kunne for så å starte dagen.

Selvsagt hadde Simen invitert en kompis. Kompisen var ikke et problem, but my looks for this morning, totally was. Vi dro ned til byen der vi nøt en frokost ala Big Bite, kjøpte mine killer shoes før vi splittet lag og dro hver til vår skole. HerreGUD som jeg digger de skoene! De skal helt klart være på føttene mine på jobb i morgen!

Som all flaks tilsier, hadde vi såklart fått fri for dagen samme sekund som jeg ydmykt hadde beklaget min forsenkommelse til læreren vår. fan. Derimot, som man kanskje skulle trodd, ble ikke skolen forlatt med en gang. Jeg dro ned i kantina med Osman, Magnus og Sindre der praten inneholdt om fast og løst. Jeg vil for så vidt gratulere Osman med vel gjort arbeid i ungdomsrådet, som dere kan se i AN nær! Men for dere som tror at Osman er en pliktoppfyllende og lydig liten luring, ta dere i akt. AN kan nemlig avsløre at denne lille Zilquarnain fikk et gult kort under gårdagens kamp. You think you know them and then this happens… Min lille Zilky.

http://www.an.no/nyheter/article4393106.ece

Som jeg skulle ønsket, var ikke denne dagen helt bekymringsløs. Jeg har tenkt mye vil jeg tørre å innrømme. Det er dette med jentereglene. Alle gjenger har dem, -alle. Men hva om disse brytes? –innad i gjengen? Telles det som ”regler” om det ikke er blitt skrevet ned og undertegnet? Da blir jo dette normer. Man får liksom ikke bot for å pille seg i nesen, men alle vet at det ikke er en kickass ting å gjøre, og derfor er det en norm at å pille nese er ut. Saken er den at i mitt syn er number 1 chickrule blitt brutt for litt siden, men når det har seg slik at jeg har vært på sightseeing på begge sider av ”landet” har jeg vanskelig for å se på dette svart-hvitt. Den ene parten svever på rosa skyer, men skjønner det er noe feil når den andre ligger i grusen, knust. Men hva kan man gjøre? De som kjenner denne saken, kjenner denne saken. Dere andre? Dere forstår hva som er poenget. Og som jeg sa i går: det er bedre å tenke på det som var, enn det som kunne vært. Og det er dette saken handler om. Men enn om man er en del av det som var, og vil så gjerne ha det tilbake? Jeg er sikker på at man kan gå ring rundt dette til man biter seg selv i halen, og det ikke lenger er noe å gjøre. Men hvem er jeg til å snakke om dette? Hva ville jeg gjort. Jeg er den rette til å nevne dette, og jeg vet hva jeg gjorde. Hva jeg gjorde? Jeg lot det stå til. Jeg tømte det jeg hadde av ord og følelser i et velt av følelser og tårer. Hva skjedde? Vi fikset det. Jeg tilga henne og sakte men sikkert ble ting bedre. Hun og jeg er så nærme som aldri før. Tid leger alle sår, men du vill alltids ha ett arr igjen etter skaden. Slik er det med alle harde knall og fall.

Shitty day = new appartment + killer shoes + heissatur til swe

Da jeg våknet denne morgenen var statusen den at jeg hadde forsovet meg og ville aldri ha sjangs til å rekke skolen i tiden, og at jeg var sterkere bekymret for at kontantkortet mitt var begynt å ryke og snart ville sette fyr. blakk altså. dette kunne jeg takke den unge herremannen som jeg har nevnt i tidligere blogginnlegg. Unge herremann? - hent capsen, and be gone ; >



etter at jeg krampeaktig hadde skiffet en rekke av de faste badritualene mine som jeg er helt avhengig av for å framstå respektabel på skolen. men vet du hva? DET VAR IKKE SKOLE IDAG. bitter som få satt jeg meg ned i sofaen utenfor klasse rommet sammen med Fredrik for å syte litt ekstra og bare for å vise min misnøye yttligere. det hele resulterte i en kopp kaffe spandert av Fredrik og en lang, laanf samtale om alt og ingen ting. ganske deilig egentlig. helt oppriktig er jeg av typen som aldri åpner meg helt med en gang, men du søkke hva som kom ut! vi snakket om sex-flauser (ikke le, jeg VET du har noen!), historier med og uten homofile biroller men da temaet gikk over på det strålende været som faktisk har badet Bodø med sol og tyve grader idag, ble vi enige at det ble for drøyt. du vet at du er fri for emner når to 17 åringer snakker om været-,-



etter kaffen og den gode praten jeg satt merkverdig stor pris på, var det ikke annet å gjøre enn å tusle til byen. Jeg fant ikke noe annet enn en Amandus som måtte mobbes på grunn av et scooter-velt bare nette 4 dager etter at teorien var bestått. Haha! men den som ler sist ler alltid best ;/ da jeg stolt skulle vise frem min egen skvættrakætt oppdaget jeg til min forskrekkelse at nøklene stod i setet! fan.. jeg glemmer ALLTID de forbanna nøklene. jeg suger i å ha nøkler! dette la et svart teppe over humøret mitt og et stykt troll i magen min. not a good feeling med andre ord. da jeg egentlig hadde gått inn for å begynne jobb for dagen pga. at skolen som jeg hadde møtt opp til ikke ble noe av likevel. hvorfor ikke tjene noen ekstra spenn? da møtte jeg min mor med armene fulle av kataloger over leilgheter i byen/rønvika.



det har seg slik at mine foreldre er nylig skilt. Jeg fikk vite det lørdag 3. januar. en dato jeg ikke gir slipp på så alt for lett. likevel syns jeg at jeg har tatt hele denne greia med skilsmisse, flytting, "ditt og mitt" og det med "mamma helg" og "pappa helg" veldig lett. likevel driver jeg å mistenker jeg at jeg kommer til å få et kraftig tilbakefall på et eller annet sett... men anyways, leiligheta vi så på var liten og nett. store rom og lett å like. eneste minuset var at kjøkkenet var litt for mye "oppi" stua da... vi satt oss på en benk ovenfor thairestaurangen på torget og begynte kjapt å diskutere pro ans cons. det endte med at vi la inn ett bud på 1 070 000, men endte med å kjøpe det for 1 100 000! VI VAR STRÅLENDE FORNØYDE! vi skal begynne å flytte inn dit om to uker, og jeg lover dere at skal få høre nærmere om denne crib'en vår senere! nå er jeg bare spent på hvilke boligkjøp min far vil inngå!



etter ett ganske så impulsivt innkjøp av leilighet var det jobb. jobb, jobb, jobb fra to til syv. ikke noe usedvanlig som skjedde her egentlig, men fikk besøk av flere venner og solgte Camilla en nyydelig kjole! hun så feiende flott ut i den!<3>måtte jeg bare handle noe for meg selv! jeg gikk straka vegen til bianco og fant mine killer shoes! de var så sinnsykt konge! selvfølgelig var jeg skeptisk når jeg så dem på hylla, men når butikkdama hadde lurt dem på beina mina var jeg solgt! - eller skoene lettere sagt. det var ikke annet å gjøre enn å legge dem av for så å love å komme å svi av bursdagspengene mine i morgen! dette kommer til å være det beste skokjøpet jeg noen sinne vil gjøre!



etter en lang og slitsomt jobb passet det godt med en god porsjon Sandra og lys lapskaus! vi satt lenge og pratet om ting som kunne vært angående kjærlighet. det er bedre å tenke på hva som var enn det som kunne vært. dette ble helt klart konklusjonen som lot oss sitte tenkende en liten stund. yap, jeg har mine dype øyeblikk... desverre var ikke øyeblikket dypt nok til ikke la seg distrahere fra en liten biltur med Vegard! etter en øm arm, noe mindre bensin i tanken og ei halv spilleliste senere hadde vi havna på tverrlandet : herregud for en avsidesliggende plass. jeg tør vedde for at alt begynte med en bensinstasjon, så tok noen folk å klatta på noen hus her og der som resulterte i en coop prix. deretter trengte plassen sin egen ungdomsklubb pga. herverk grunnet nada å gjøre. jeg er sikker i min sak bby! Uansett, og det var på denne gudsforlatte plassen at Vegard så det likt å fylla på sin egen tank. god og mette havna vi tilbake til vårt alles kjære Bodø. tatt av øyeblikkets sjarm med idyll av postgirobygget og kveldssol, fant vi ut at en Sverige tur var på sin plass! så om ikke lange stunden blir det vel en tur til Sverige! Jeg er absolutt sikker på at det kommer til å bli utrolig fett! - så lenge jeg ikke må sove i telt :

GRATULERER MED DAGEN HANNA

Roxy-Night

Hallåy....

Jeg har sovet hele dagen. HELE dagen. Jeg la meg i totiden og begynte å vise tegn til liv rundt drøye 16:00. For det første gikk jeg sent til sengs på grunn av en diskusjon frem og tilbake om en caps og hvorvidt leveringen av det var verdt en filmkveld eller ikke. Beklager unge herremann, men å dra meg ufrivillig ut av huset og så å faktisk å gidde å levere noe er allerede 1-0 til deg.

Men jeg lar ikke dette surne dagen min. faktisk er det mye mer enn det som må til. Men når man våkner etter en søvn på hundre timer er det merkelig hvor shitty du føler deg. Du står opp og får allerde følelsen av at du har sovet forlenge siden ansiktet ditt føles to ganger større enn det burde ha vært for senere å få dette bekreftet av speilet på badet. Faens speil på badet. Men dette skulle heller ikke få ødelegge dagen min! nå nei, du! I kveld var det grillings med jentene på jobb! Etter å desperat løpt rundt for å rydde å få en ryddig og overfladisk look i leiligheten jeg passer for tiden, gikk jeg ut å for å gjøre terrassen strålende! Location, location, LOCATION...

Kvelden ble absolutt strålende! Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri noen gang vil tillate meg å spise slike mengder grillmat! Men herregud så deilig da… denne kvelden ble en skikkelig jentekveld der diskusjonstemaer var tamponger, suging, mannfolk og raping. Midt i blinken! Etter en flott middag som bestod av grillspyd med kylling og salat med apetina, avsluttet vi med sjokolade og vannmelon. Det var KONGE. Vi lo slik at kinnene boblet over av melkesyre og magemusklene hadde krampe. Fælt men fantastisk på samme tid. Uheldigvis var det ikke hele gjengen som fikk gleden av å være med denne kvelden! Susanne og Kristina var de heldige mens Ida og Isabell blir tvangshentet neste gang. Ingen slipper unna vår månedlige roxy-night. ; D





For øyeblikket driver jeg å rydder rundt i leiligheta og ber stille til Gud for hvert steg jeg tar om at jeg må begynne å få fordøye noe av maten. Jeg har et glass med brus og sjokolade framfor meg og blir kvalm av synet! ”fjern deg, hedning” er den eneste tanken som hjelper på det stadig økende trykket om magen min. bare synd det blir veid opp med tanken på at jeg tenker ut hatmeldinger til en sjokolade…